Kunsthistoriker Frida Forsgren om Tangensamlingen

MelissaArtikkel, IntervjuLeave a Comment

å se kunst av så høy kvalitet i min egen by rett og slett er en drøm.

Frida Forsgren er førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Agder og kunstkritiker i Fædrelandsvennen.

I 2007 disputerte hun med avhandlingen: «Art and Drama. Religious Performance and Realism in the Italian Quattrocento”.

I ettertid har hun også forsket og publisert en rekke bøker og artikler rundt Beat-kunst og amerikansk modernisme.

Onsdag 11. april holder Frida første av 2 foredrag om Tangensamlingen.

Tangensamlingen: Ambisiøs – mangfoldig – malerisk

Når vekket du først interesse for Tangensamlingen?
Det var da jeg leste om kunstgaven i Fædrelandsvennen sommeren/høsten 2016 mener jeg. Husker jeg tenkte et stort ”wow”!

Hva tenkte du om at dette var i en kristiansanders eie, og at plutselig lå et forslag om å bygge en hel kunstsilo?
Jeg har hele tiden vært utrolig glad for kunstgaven og kunstsilo-prosjektet og kan vel egentlig enda ikke forestille meg hvordan dette kommer til å forandre byen og kulturlivet her til det enda bedre. Jeg tenker at muligheten til å se kunst av så høy kvalitet i min egen by rett og slett er en drøm.

Hva er fellestrekk mellom amerikansk modernisme og nordisk modernisme, om noen?
Jeg tenker at vi ser mange av de samme trekkene i amerikansk og nordisk modernisme, i vesten er vi jo tett knyttet sammen historisk og kulturelt. Amerikanerne har sin regionalisme der de maler ”american-ness” på 1930-tallet som vi har vår tendenskunst, og cobra-bevegelsen på 1940/1950-tallet har fascinerende fellestrekk med action-maleriet til Jackson Pollock og co, som igjen minner veldig om uttrykket til Inger Sitter og Jacob Weidemanns abstrakte naturlyrikk. Marius Heyerdahl drar til California på 1960-tallet og blir inspirert til å lage pop-kunst skulpturer til Høstutstillinga i Oslo. Slik kan vi nøste og nøste. Tenk en gang å kunne lage en utstilling med beat-kunsten fra Wennesland-samlingen og modernistverk fra Tangen-samlingen for å belyse dette nærmere

Hvis du kunne gjøre hva du ville, hvordan ville du promotert den?
Jeg er jo kunsthistoriker og min promotering vil være gjennom formidling og forskning på kunsten. Drømmen min er å skrive en rikt illustrert bok om norsk og nordisk modernisme med utelukkende verk fra Tangen-samlingen.

Den øker i omfang hvert år. Hva tror du en slik samling vil bety for SKMU og Kunstsiloprosjektet?
Jeg tror at samlingen kommer til å ha uvurderlig betydning for SKMU og Kunstsiloprosjektet – samlingen har et internasjonalt fokus som vil komplementere det regionale fokuset i SKMUs samling. Jeg har også stor tro på det nordiske fokuset i Tangen-samlingen som muliggjør komparative studier mellom finsk-svensk-dansk-islandsk og norsk modernisme. Dette er et lite studert område som ber om mer forskning.

Beskriv samlingen med 3 ord:
Ambisiøs – mangfoldig – malerisk

Kan den sammenliknes med andre samlinger? Forstår folk omfanget av den?
Den eldre norske delen av Tangen-samlingen har fellestrekk med Stenersen-samlingen i Oslo og Halfdan Hafstens samling i Stavanger, men det nordiske perspektivet gjør den unik. Vi har jo hatt en tendens historisk til å forstå den norske modernismen i relasjon til den franske modernismen, men Tangen-samlingen viser tydelig hvordan det også er en markant tysk innflytelse i norsk modernisme med fokus på Rolf Nesch, Sigurd Winge, Olav Strømme, Erling Enger og Bjarne Engebret. Disse kunstnerne eksperimenterte langt tidligere med nye materialer og uttrykk, noe som også knytter de tettere opp mot eksperimentelle kunstnere i Sverige og Danmark. Jeg tenker også at Tangens perspektiv på maleri, skulptur og kunsthåndverk gir interessante muligheter til å se sammenhenger mellom kunst og design, som jo også er i tråd med modernismens ideologi. Tradisjonelt har man jo skilt kunst og kunsthåndverk, men denne sammensmeltningen er også en styrke i Tangens måte å forstå visuell kultur.
– Samlingen vokser jo mens vi snakker om den, så det er vanskelig å helt gripe omfanget av den – annet enn at den er og blir viktig.

Hva tror du samlingen vil gjøre med kunstinteressen i regionen?
Jeg synes allerede jeg ser tendenser til at kunstinteressen øker, i hvert fall synes jeg det er merkbart her i Kristiansand. Det kommer flere på kunståpninger og kunstforedrag, og all oppmerksomhet rundt etablering av Kunstsilo har gjort kunst til samtaleemne ved middagsbord, kollegalønsjen og på butikken. Jeg håper og tror at Kunstsilo vil skape en synergieffekt på hele kunstfeltet fra kulturskolen til universitetet.

Onsdag 11. april kan du høre Frida Forsgrens foredrag på Sørlandets Kunstmuseums arrangement: ART TALK  Tangen samlingen, del 1.

I dette foredraget får du se noen smakebiter på hvilke verk samlingen inneholder og bli litt kjent med noen av kunstnerne. Del I (11. april) tar for seg perioden 1930-1960 med fokus på kunstnere som Reidar Aulie, Rolf Nesch, Else Hagen, Asger Jorn, Axel Salto, Aase Texmohn Rygh, Irma Salo Jæger og Jacob Weidemann.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *