– Vi har hatt mange prosjekter i gang samtidig, men det som kjennetegner arbeidet vårt er at vi prøver ut nye former for formidling – og lærer underveis, sier leder for avdelingen, Torill Haugen.
Sammen med formidlingsutvikler Justine Eikås trekker hun frem flere høydepunkter fra året.
Et vinterunivers for alle
Et av prosjektene som virkelig traff publikum, var juletilbudet Snøfnugg. Her ble publikum invitert inn i et digitalt vinterlandskap, der de selv kunne skape egne snøfnugg – både digitalt og fysisk.
– Det var et univers man kunne tre inn i med hele kroppen. Vi så både barn og voksne som ble stående lenge og utforske, forteller Haugen.
Prosjektet var opprinnelig utviklet med tanke på en smalere målgruppe, blant annet barn og unge med funksjonsvariasjoner. Likevel viste det seg raskt at opplevelsen hadde en bredere appell.
– Når man lager noe med utgangspunkt i et spesifikt behov, kan det ofte fungere godt for mange flere. I dette tilfellet opplevde vi at både barn og voksne syntes det var like engasjerende, sier Eikås.
Snøfnugg fungerte også som et forprosjekt for videre arbeid med inkluderende formidling – et felt avdelingen har hatt økt fokus på i 2025.
Fra østers til undervisning
Et annet prosjekt som peker seg ut, er skoleprosjektet Korall. Her tok Kunstsilo utgangspunkt i stillehavsøsters – en art som regnes som uønsket langs Sørlandskysten – og utviklet et nytt materiale som skoleelever kunne arbeide med.
– Vi ønsket å undersøke om noe som egentlig er et problem, kunne brukes til å skape noe nytt og meningsfullt, sier Haugen.
Materialet viste seg å fungere godt i undervisning, også for elever med ulike behov. Prosjektet vakte oppmerksomhet langt utenfor Kunstsilo, og ble blant annet omtalt av NRK.
Når malerier blir opplevelser
Parallelt med disse prosjektene har avdelingen videreutviklet arbeidet med digital, immersiv formidling av kunst. Etter suksessen med Reidar Aulies Tivoli, som ble nominert til Museum + Heritage Awards, ble Amaldus Nielsens Ved Linadalen presentert i et nytt digitalt format i 2025.
– Vi jobber med at det digitale enten skal forberede deg på møtet med et verk, eller forsterke opplevelsen av det, forklarer Haugen.
I arbeidet med Ved Linadalen tok de i bruk ny teknologi i samarbeid med forskningsinstituttet NORCE. Lyset – som også var sentralt i Nielsens egen malerprosess – fikk en viktig rolle i den digitale dramaturgien.
Internasjonale samarbeid og nye møteplasser
Kunstsilo har også styrket sitt internasjonale arbeid innen kunst og teknologi gjennom samarbeidet med The Lumen Prize. I 2025 ble prisutdelingen arrangert i Kristiansand, med deltakere fra hele verden.
– Dette handler både om å koble oss på et internasjonalt nettverk og om å gi nordiske kunstnere nye muligheter, sier Haugen.
Hun peker også på at arrangementet synliggjorde et potensial for Kunstsilo som møteplass.
– Vi så at folk faktisk ble kjent med hverandre her. Det gir oss en tydelig retning videre.
Forskning i praksis
I 2025 har avdelingen også arbeidet med forskning knyttet til formidling. Eikås har sammen med kollegaer vært med på å utvikle et kapittel til en antologi i samarbeid med Universitetet i Agder og Kulturtanken.
Prosjektet tok utgangspunkt i hvordan skoleelever møter kunst gjennom sanselige og kroppslige erfaringer. I en utstilling fikk elevene arbeide med en myk leire gjennom hele omvisningen, som en måte å utforske kunstverkene på.
– Vi så at materialet skapte ro og konsentrasjon i gruppene. Samtidig åpnet det for nye måter å delta på, sier Eikås.
Erfaringene viste også at relasjonen mellom formidler og elev endret seg.
– Elevene tok mer eierskap til samtalen, og det oppsto et rom for refleksjon der flere ønsket å bidra.
Veien videre
Avdelingen for innovasjon og utvikling arbeider i skjæringspunktet mellom flere fagfelt, og legger vekt på å utvikle egne metoder og prosjekter.
– Vi ønsker både å nå bredere ut og samtidig jobbe mer spisset. Det handler om å finne kjernen i det vi gjør, sier Haugen.
For 2026 betyr det blant annet å være enda mer til stede i utstillingene, og å videreutvikle formidlingsopplegg som aktiverer publikum på nye måter.
– Vi opplever at når formidlingsfaget er en del av det tverrfaglige samarbeidet i prosjektene på Kunstsilo kan vi legge til rette for at publikum får delta og ytre seg på en bedre måte, sier Eikås.
Samtidig fortsetter arbeidet med å utforske hvordan kunst kan oppleves – ikke bare med blikket, men med hele kroppen.
