Velkommen inn
I Mitt eget rom åpner Inger Johanne Rasmussen døren til sitt tekstile univers – et rom fylt av fargeprakt, mønstre og historier. Hun arbeider i stort format, med veggtepper som tar plass og gjør inntrykk. Verkene hennes appellerer både umiddelbart med sine visuelle kvaliteter, og over tid – gjennom lag av mening, inspirasjon og referanser. Rasmussens arbeider byr på opplevelser for både den som elsker estetikk og den som liker å gå dypere. Her er det rom for å bli berørt, undre seg, og kanskje kjenne seg igjen.
Det vakre som strategi
Rasmussens verk trekker ofte på ornamenter, blomster og dekorative mønstre. Men dette er langt fra bare pynt. Hun bruker skjønnhet som strategi: det estetiske uttrykket lokker oss nærmere, og åpner for større spørsmål. Bak den tiltalende fasaden ligger eksistensielle temaer – minner, kropp, tap, omsorg og uro. Verkene hennes har en kroppslig tilstedeværelse, og de bærer ofte på historier som krever nærvær for å tre frem.
Mønstre med historie – fra bizarre silks til trompe l’œil
Med sine arbeider står Rasmussen i en særstilling i norsk kunsthistorie og samtidskunst. Veggteppene hennes er utført i en raffinert applikasjonsteknikk hun har utviklet over mange år. Hun lar materialets egenskaper spille en viktig rolle – både gjennom den fysiske stoffligheten, og gjennom fargebruk der fargene får «blø» inn i hverandre og skaper subtile overganger og nyanser i overflaten. Motivene er ofte intrikate mønstre inspirert av blomster og planter, som slynger seg over tekstilflaten, kombinert med tredimensjonale, geometriske strukturer som utfordrer synet vårt.Dette er eksempler på det kunsthistoriske fenomenet trompe l’œil – fransk for «å lure øyet». Gjennom visuelle illusjoner får Rasmussen oss til å tro at vi ser noe tredimensjonalt, mens det i virkeligheten er flatt og tekstilt. Det er denne leken med persepsjon og overflate som gjør verkene hennes både forførende og forstyrrende.
Rasmussen trekker også linjer tilbake til 1700-tallets bizarre silks – overdådige og fantasifulle silketekstiler fra Frankrike og England, kjent for sine asymmetriske og surrealistiske mønstre. Disse tekstilene var statusbærere, men også fristeder for fri formlek. Hun henter visuell kraft fra renessansens arkitektur og barokkens ornamentikk, og kombinerer dette med et feministisk blikk og en dyp forståelse for tekstil som bærer av både kultur og kroppslig erfaring.
Et rom for frihet og erfaring
Tittelen «Mitt eget rom» viser til Virginia Woolfs klassiske essay «A Room of One’s Own» – et feministisk kampskrift for kvinners rett til økonomisk frihet, tid og ikke minst sitt eget rom til å tenke og skape. Dette perspektivet gjennomsyrer Rasmussens praksis. Hun løfter frem tekstilkunst som et sted for refleksjon, politisk bevissthet og personlig fortelling – ofte knyttet til kvinneliv og kropp. Hun ønsker å hylle den første generasjonen av kvinnelige kunstnere som på 1960-tallet og fremover kjempet for å etablere tekstilkunsten som et «eget rom» på det norske kunstfeltet og i den nasjonale kunsthistorien.
Mange av verkene hennes tar utgangspunkt i hverdagens rom og handlinger – sying, måling, arbeid og stillstand. Slik får det personlige og nære en plass i det monumentale og offentlige.
En kunstner med røtter fra Sørlandet
Inger Johanne Rasmussen (f. 1959) er født og oppvokst i Kristiansand, og har bodd i Oslo siden 1980-tallet. Hun har hatt sitt atelier på Hovedøya i Oslo i mange år, og har vært aktiv som kunstner nasjonalt og internasjonalt siden 1990-tallet. Hun har stilt ut på viktige arenaer i Norge og Europa, og er innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet, KODE, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum – og Kunstsilo, hvor hun er representert med flere verk. Mange vil også huske hennes store separatutstilling på Sørlandets Kunstmuseum i 2006–2007.
